Lars venter på trikken.

Lars is waiting for the tram.

Han står i Grønland, Oslo.

He is standing in Grønland, Oslo.

Han ser på klokken.

He looks at his watch.

Den er ti over åtte.

It's ten past eight.

Han har ett jobbintervju kl ni.

He has a job interview at nine.

Han er litt nervøs.

He is a bit nervous.

Han tenker på spørsmålene de kan stille.

He thinks about the questions they might ask.

Han håper han får jobben.

He hopes he gets the job.

Det er kaldt.

It's cold.

Han kjøper en kaffe fra en kiosk.

He buys a coffee from a kiosk.

Trikken kommer.

The tram arrives.

Han går om bord.

He boards it.

Trikken er full.

The tram is full.

Han ser etter et ledig sete.

He looks for an available seat.

Det er ingen ledige seter.

There are no available seats.

Han blir stående.

He has to stand.

Han holder kaffekoppen i hånden.

He holds the coffee cup in his hand.

Trikken stopper brått.

The tram suddenly stops.

Lars søler kaffe på seg selv.

Lars spills coffee on himself.

Han ser ned.

He looks down.

Skjorta hans er full av kaffe.

His shirt is full of coffee.

Han er sjokkert.

He is shocked.

Han prøver å tørke bort kaffen.

He tries to wipe away the coffee.

Men skjorta hans er våt og brun.

But his shirt is wet and brown.

Han har ikke ekstra klær.

He doesn't have extra clothes.

Han vet ikke hva han skal gjøre.

He doesn't know what to do.

Damen ved siden av ser skjorta hans.

The lady next to him sees his shirt.

"Å nei," sier hun.

"Oh no," she says.

"Går du på jobbintervju?

"Are you going to a job interview?"

" Lars nikker.

Lars nods.

Damens øyne blir store.

The lady's eyes widen.

"Jeg vet hva vi kan gjøre.

"I know what we can do.

Kom!

Come!"

"Damen drar Lars ut på neste stopp.

The lady takes Lars out at the next stop.

De står i Karl Johans gate.

They stand in Karl Johans gate.

Hun løper inn i en butikk.

She runs into a store.

Lars venter utenfor.

Lars waits outside.

Hun kommer tilbake med en ny skjorte.

She comes back with a new shirt.

"Her," sier hun.

"Here," she says.

"Ta den.

"Take this."

"Lars bytter til den nye skjorta.

Lars changes into the new shirt.

Den er ren og hvit.

It is clean and white.

Han takker damen.

He thanks the lady.

Hun smiler.

She smiles.

"Lykke til," sier hun.

"Good luck," she says.

"Du vil gjøre det flott.

"You will do great."

" Lars tror på henne.

Lars believes her.

Han går til jobbintervjuet.

He goes to the job interview.

Han føler seg mer klar.

He feels more prepared.

Han møter intervjueren.

He meets the interviewer.

Intervjueren merker ikke kaffen.

The interviewer doesn't notice the coffee stain.

Han stiller mange spørsmål.

He asks many questions.

Lars svarer godt.

Lars answers well.

Han igjen, føler seg trygg.

Once again, he feels confident.

Etterpå, tenker han på dagen.

Afterwards, he thinks about the day.

Han er glad for damens hjelp.

He is grateful for the lady's help.

Han er glad han byttet skjorte.

He is glad he changed his shirt.

Han er glad han gikk på intervju.

He is glad he went to the interview.

Han håper han får jobben.

He hopes he gets the job.

Og han bestemmer seg for å alltid ha en ekstra skjorte med seg.

And he decides to always have an extra shirt with him.

Fordi man vet aldri hva som kan skje på en vanlig dag i Oslo by.

Because you never know what can happen on an ordinary day in the city of Oslo.

Moralen er at uhell skjer.

The moral is that accidents happen.

Men ofte kan det løses med litt hjelp fra andre.

But often they can be solved with a little help from others.

Og noen ganger kan et uhell føre til noe bra.

And sometimes an accident can lead to something good.

Som for Lars, som lærte en viktig leksjon den dagen.

Like for Lars, who learned an important lesson that day.

Og kanskje, bare kanskje, fant han også sin drømmejobb.

And maybe, just maybe, he also found his dream job.