I Bergen, mellom de opprørte sjøbølger og skyhøye fjell, bodde det tre gode venner: Ingrid, Lars og Helene.

In Bergen, between the turbulent sea waves and towering mountains, lived three good friends: Ingrid, Lars, and Helene.

Ingrid og Lars elsket vinteren mer enn noe annet.

Ingrid and Lars loved winter more than anything else.

De likte snø og elsket å gå på ski.

They liked snow and loved to ski.

Men deres venn Helene, hun skjønte ingenting av dette.

But their friend Helene, she didn't understand any of this.

Helene kom fra et land langt borte, hvor snøen aldri dalte ned.

Helene came from a distant land where snow never fell.

Hun drømte om å prøve noe nytt.

She dreamed of trying something new.

Hun ville forstå ski-kjærligheten som Lars og Ingrid delte.

She wanted to understand the love for skiing that Lars and Ingrid shared.

En dag sa hun, "Jeg vil lære ski.

One day she said, "I want to learn to ski.

Jeg vil føle snøen under meg og vinden i håret.

I want to feel the snow beneath me and the wind in my hair."

" Lars og Ingrid smilte.

Lars and Ingrid smiled.

De tok Helene med til fjellet.

They took Helene to the mountain.

Snøen lå hvit og uskyldig på bakken.

The snow lay white and innocent on the ground.

Først sa Lars, "Ski er lange tresko.

First, Lars said, "Skis are long wooden shoes.

De hjelper oss å flytte på snø.

They help us move on the snow."

" Han viste sitt par ski til Helene.

He showed his pair of skis to Helene.

Helene så på dem med store øyne.

Helene looked at them with big eyes.

Ingrid knyttet skoene til skien.

Ingrid fastened the shoes to the skis.

"Og disse," sa hun, "disse kalles bindinger.

"And these," she said, "these are called bindings.

De holder skoene fast på skien.

They keep the shoes attached to the ski."

" Helene studerte bindingene nøye.

Helene studied the bindings carefully.

På toppen av fjellet, forberedte de seg alle tre.

At the top of the mountain, they all prepared.

Lars forklarte, "Når du går nedover, bøy knærne litt.

Lars explained, "When you go downhill, bend your knees a bit."

" Han demonstrerte med kroppen sin.

He demonstrated with his body.

Helene prøvde å etterligne ham.

Helene tried to mimic him.

"Sving med staver for balanse," la Ingrid til.

"Use the poles to balance," added Ingrid.

Helene tok stavene i hendene, og de begynte å gli sakte nedover fjellsiden.

Helene took the poles in her hands, and they began to glide slowly down the mountainside.

Det var skremmende i begynnelsen.

It was scary at first.

Helene falt mange ganger.

Helene fell many times.

Men Lars og Ingrid hjalp henne hvert eneste fall.

But Lars and Ingrid helped her every fall.

De lo sammen, og Helene følte seg ivrig etter å prøve igjen.

They laughed together, and Helene felt eager to try again.

Time etter time, prøvde Helene.

Hour after hour, Helene tried.

Hun ble bedre og bedre.

She got better and better.

Hun følte en glede som sprudlet inni henne.

She felt a bubbling joy inside her.

Det var en frihet i å gli ned fjellet.

There was a freedom in gliding down the mountain.

Da solen begynte å gå ned, satt de tre vennene sammen på toppen av fjellet.

As the sun began to set, the three friends sat together at the top of the mountain.

Helene så ned på sporene hennes i snøen.

Helene looked down at her tracks in the snow.

Hun smilte.

She smiled.

"Jeg forstår nå, jeg elsker ski," sa hun.

"I understand now, I love skiing," she said.

Lars og Ingrid så på hverandre og deretter på Helene.

Lars and Ingrid looked at each other and then at Helene.

"Velkommen til vår verden av vinter," sa de, arm i arm.

"Welcome to our world of winter," they said, arm in arm.

Da visste de at de ville være venner for alltid, knyttet sammen gjennom deres kjærlighet til ski.

They knew then that they would be friends forever, bound together through their love of skiing.