I Oslo, Norges trivelige hovedstad, bor det en mann ved navn Lars og hans gode venn, Mari.

In Oslo, the friendly capital of Norway, there lives a man named Lars and his good friend, Mari.

De har en felles lidenskap.

They share a common passion.

De legger sin tid i å forklare norsk humor til turister.

They devote their time to explaining Norwegian humor to tourists.

Gjennom tårer av latter og forvirrede reaksjoner, lærer de av tiltagende mislykkede forsøk.

Through tears of laughter and bewildered reactions, they learn from their increasingly unsuccessful attempts.

Mari og Lars startet dagen som vanlig på det travle Jernbanetorget.

Mari and Lars started the day as usual at the busy Jernbanetorget.

Mange turister samlet seg rundt.

Many tourists gathered around them.

De hadde med seg store plakater.

They had brought large posters.

På plakatene sto det "Lær Norsk Humor!

The posters read "Learn Norwegian Humor!"

" Med et smil og med tegneserien "Nemi" i hånden, var de klare.

With a smile and the comic strip "Nemi" in hand, they were ready.

En gruppe turister kom nærmere, nysgjerrige på det morsomme tilbudet.

A group of tourists approached, curious about the amusing offer.

Med en tykk fransk aksent, spurte lederen, "Hva er denne 'Nemi'?

With a thick French accent, their leader asked, "What is this 'Nemi'?"

" Lars, entusiastisk, forklarte om den mørke, sarkastiske humoren i tegneserien.

Lars, enthusiastically, explained the dark, sarcastic humor in the comic strip.

Men de franske turistene så bare forvirret ut.

But the French tourists just looked confused.

Så snudde Mari seg til en tysk familie.

So Mari turned to a German family.

Hun viste dem en video av den norske komikeren, Atle Antonsen.

She showed them a video of the Norwegian comedian, Atle Antonsen.

Det var et klipp hvor Atle lekte med norske ord.

It was a clip where Atle played with Norwegian words.

Han skapte nye, meningsløse ord som brødboksen "brødfjøla".

He created new, meaningless words like "brødfjøla" for bread box.

Men tyskernes ansikter viste bare forvirring.

But the Germans' faces just showed confusion.

Dagen ble til ettermiddag.

The day turned into afternoon.

Men fortsatt ingen suksess.

Still no success.

Mari og Lars følte seg nedslått.

Mari and Lars felt disheartened.

De satt på Operahuset trappene, tegneserier og videoer liggende forlatt ved siden av dem.

They sat on the steps of the Opera House, comics and videos lying abandoned next to them.

Det føltes som om de prøvde å tygge knekkebrød med tannpine.

It felt like trying to eat crispbread with a toothache.

Men så kom en ung amerikansk student bort til dem.

But then a young American student approached them.

Han hadde sett dem hele dagen.

He had seen them all day.

Han sa, "Humor kan være komplisert.

He said, "Humor can be complicated.

Kanskje dere kan lære oss om kulturen bak humoren?

Maybe you can teach us about the culture behind the humor?

Som for eksempel hytteferie, det rare dere har med dugnad, og kanskje brunost?

Like cabin holidays, the oddity of 'dugnad' you have, and perhaps brown cheese?"

"Mari og Lars så på hverandre.

Mari and Lars looked at each other.

De smilte.

They smiled.

De visste hva de kunne gjøre.

They knew what they could do.

De startet med å forklare at humor ofte kommer fra å dele felles erfaringer.

They started by explaining that humor often comes from sharing common experiences.

De fortalte om hytteturer uten innlagt vann, det norske kjærligheten for dugnad, og vår spesielle brunost.

They talked about cabin trips without running water, the Norwegian love for communal work, and our special brown cheese.

Amerikaneren forstod ikke alle vitsene umiddelbart.

The American didn't immediately understand all the jokes.

Men han skjønte mer av hvorfor noe kunne være morsomt for nordmenn.

But he grasped more about why something might be funny to Norwegians.

Og han lo, han lo hjertelig og smittende.

And he laughed, he laughed heartily and infectiously.

Rundt dem samlet det seg en større gruppe turister, alle lyttende og lerende.

Around them, a larger group of tourists gathered, all listening and learning.

Da solen gikk ned, pakket Mari og Lars sammen sine ting.

As the sun set, Mari and Lars packed up their things.

De gikk hjem, i godt humør.

They walked home, in good spirits.

På vei hjem pratet de om neste dag.

On their way home, they talked about the next day.

De visste hva de skulle gjøre nå.

They knew what to do now.

De skulle fortelle om norsk kultur.

They would talk about Norwegian culture.

Fordi kanskje er det deres vei til å forklare norsk humor.

Because perhaps that is their way of explaining Norwegian humor.

Og hver gang de går forbi Jernbanetorget eller Operahuset, minner det dem om den dagen.

And every time they pass by Jernbanetorget or the Opera House, it reminds them of that day.

Den dagen da de lærte at humor er mer enn bare vitser.

The day when they learned that humor is more than just jokes.

Det er en del av kulturen og folket.

It is a part of the culture and the people.

Og det, det er virkelig morsomt.

And that, that is truly funny.