En kjølig høstkveld på internatskolen kikket Lars ut av vinduet i det lille, koselig kjøkkenet.

On a chilly autumn evening at the boarding school, Lars looked out the window of the small, cozy kitchen.

Fargerike blader danset med vinden, mens Halloween-dekorasjoner prydet veggene.

Colorful leaves danced with the wind, while Halloween decorations adorned the walls.

Lukten av nylagde måltider hang i luften, men Lars og Astrid hadde bare én ting i tankene: norske vafler.

The smell of freshly made meals hung in the air, but Lars and Astrid had only one thing in mind: Norwegian waffles.

Lars, klosset men velmenende, ønsket å imponere Astrid.

Lars, clumsy yet well-meaning, wanted to impress Astrid.

"Jeg er sikker på at mamma sin oppskrift vil være perfekt, selv med de få ingrediensene vi har," sa han med et bestemt uttrykk.

"I'm sure my mom's recipe will be perfect, even with the few ingredients we have," he said with a determined expression.

Astrid, med sine lystige øyne som alltid søkte eventyr, nikket.

Astrid, with her cheerful eyes that always sought adventure, nodded.

"Vi kan få det til å fungere!

"We can make it work!

Kanskje vi kan erstatte melk med saften fra disse appelsinene?"

Maybe we can substitute the milk with the juice from these oranges?"

foreslo hun.

she suggested.

De begynte å røre sammen røren i en stor bolle.

They began stirring the batter in a large bowl.

Små skyer av mel svevde i luften, mens Lars forsøkte å holde alt under kontroll.

Small clouds of flour floated in the air as Lars tried to keep everything under control.

Kjøkkenet begynte å fylles med en varm følelsen, blandet med deres forventning.

The kitchen began to fill with a warm feeling, mixed with their anticipation.

Da var det tid for steking.

Then it was time for baking.

Problemet?

The problem?

Vaffeljernet.

The waffle iron.

Det gamle jernet så ut til å leve sitt eget liv.

The old iron seemed to have a life of its own.

Først var det kaldt og nektet å varme seg, og deretter bestemte det seg plutselig å pipe høyt, som om det hadde tatt livet på forskudd.

Initially, it was cold and refused to heat up, and then it suddenly decided to beep loudly, as if it had decided to come to life prematurely.

"Astrid, jeg tror vi har et problem," mumlet Lars mens en dråpe røren traff hans nese.

"Astrid, I think we have a problem," mumbled Lars as a drop of batter hit his nose.

Akkurat da skjedde det.

Just then, it happened.

Et høyt puff og vaffelrøre sprutet ut av jernet som en vulkan.

A loud pop and waffle batter erupted out of the iron like a volcano.

Veggene var dekket, gulvet dekket, og Lars sin T-skjorte endte opp som et kunstverk av klissete deig.

The walls were covered, the floor was covered, and Lars's T-shirt ended up as a work of art in sticky dough.

Døren til kjøkkenet åpnet seg med et smell.

The kitchen door swung open with a bang.

Der sto rektoren, kjent for å være streng og alltid med et kritisk blikk.

There stood the principal, known to be strict and always with a critical eye.

Men i stedet for å bli sint, lo han helhjertet.

But instead of getting angry, he laughed heartily.

"Dere to, hva har dere funnet på nå?"

"You two, what have you gotten yourselves into now?"

Lars kjente rødmen spre seg i ansiktet hans, mens Astrid lo med rektoren.

Lars felt the blush spread across his face, while Astrid laughed with the principal.

Til alles overraskelse trådte han inn og tok kontroll over vaffeljernet.

To everyone's surprise, he stepped in and took control of the waffle iron.

"La meg vise dere noe," sa han med et smil.

"Let me show you something," he said with a smile.

Med rektorens hjelp ble vaflene til slutt perfekte.

With the principal's help, the waffles turned out perfect in the end.

Alle delte en vellykket runde med nystekte vafler og mye latter.

Everyone shared a successful round of freshly baked waffles and lots of laughter.

Lars så på Astrid som smilte tilbake til ham, og innså at det hele handlet om forsøket og gleden av å være sammen.

Lars looked at Astrid as she smiled back at him, realizing it was all about the attempt and the joy of being together.

Vennskapet mellom Lars og Astrid var sterkere enn noen gang, takket være en kveld med vaffelrot og en rektor som visste å le.

The friendship between Lars and Astrid was stronger than ever, thanks to an evening of waffle mishaps and a principal who knew how to laugh.

Øyeblikket i kjøkkenet ble til et minne som lyste opp den kjølige høstkvelden, som de gyldne bladene utenfor.

The moment in the kitchen became a memory that lit up the chilly autumn evening, like the golden leaves outside.