Utenfor lå snøen som et tykt teppe over nabolaget.

Outside, the snow lay like a thick blanket over the neighborhood.

Husene stod på rekke og rad, hver med sin lille hage under slapsen fra det nylige snøfallet.

The houses stood in a row, each with its little garden under the mush from the recent snowfall.

Det var vinter, og den bitende kalde luften ga kinnene en rød farge.

It was winter, and the biting cold air gave the cheeks a red color.

Ved nabolagets sentrum var den lokale videregående skolen, hvor vinduene lyste varmt opp mot den grå himmelen.

At the center of the neighborhood was the local high school, where the windows glowed warmly against the gray sky.

Aksel kikket ut vinduet i klasserommet, mens tankene kvernet rundt den forestående presentasjonen.

Aksel looked out the window in the classroom, as thoughts churned around the upcoming presentation.

Det var et prosjekt om fornybar energi, et tema han brant for.

It was a project about renewable energy, a topic he was passionate about.

Men tanken på å stå foran klassen og snakke fikk hjertet hans til å hamre.

But the thought of standing in front of the class and speaking made his heart beat wildly.

Han følte seg som om han sto på kanten av et stup.

He felt as if he was standing on the edge of a cliff.

"Er du klar, Aksel?

"Are you ready, Aksel?"

" spurte Emilie muntert.

asked Emilie cheerfully.

Hun og Aksel satt ved samme bord, bøyd over prosjektet sitt.

She and Aksel sat at the same table, bent over their project.

Emilie var trygg i seg selv og elsket å snakke foran folk.

Emilie was confident in herself and loved talking in front of people.

"Jeg vet ikke," svarte Aksel nølende, mens han fingret nervøst med arket sitt.

"I don't know," replied Aksel hesitantly, while he nervously fiddled with his paper.

Kaja, som satt ved siden av dem, la en oppmuntrende hånd på Aksels skulder.

Kaja, who sat beside them, placed an encouraging hand on Aksel's shoulder.

"Du kan klare det, Aksel," sa hun med et vennlig smil.

"You can do it, Aksel," she said with a friendly smile.

"Vi er her for å heie på deg.

"We're here to cheer for you."

"Det var den støtten Aksel trengte.

That was the support Aksel needed.

Tross sin indre frykt bestemte han seg for ikke å la Emilie ta hele roret.

Despite his inner fear, he decided not to let Emilie take the entire lead.

Dette var tross alt hans lidenskap.

This was his passion, after all.

Da øyeblikket kom, og det var tid til å presentere, kjente Aksel hvordan hendene ristet mens han steg fram.

When the moment came, and it was time to present, Aksel felt his hands shaking as he stepped forward.

Emilie begynte med en flott introduksjon, før hun ga ordet videre til Aksel.

Emilie began with a great introduction before she passed the word to Aksel.

Han tok et dypt pust, prøvde å roe de bankende nervene.

He took a deep breath, trying to calm the pounding nerves.

Først stammet han litt, men snart fant han rytmen.

At first, he stammered a bit, but soon he found his rhythm.

Han husket hvorfor han elsket temaet og snakket om viktigheten av fornybar energi med en ild og glød som engasjerte klassen.

He remembered why he loved the topic and spoke about the importance of renewable energy with a fire and glow that engaged the class.

De hørte på med øyne store av interesse.

They listened with eyes wide with interest.

Da han endelig satte seg igjen, følte han en bølge av lettelse.

When he finally sat down again, he felt a wave of relief.

Klassen klappet, og læreren nikket fornøyd.

The class clapped, and the teacher nodded approvingly.

Aksel smilte forsiktig, overrasket over hva han hadde oppnådd.

Aksel smiled cautiously, surprised at what he had achieved.

Emilie ga ham et nik av godkjenning, og Kaja hvisket: "Hva sa jeg?

Emilie gave him a nod of approval, and Kaja whispered: "What did I say?

Du kunne klare det!

You could do it!"

"På vei hjem gjennom den snødekte gaten, kunne den kalde vinterluften ikke lenger dempe varmen av Aksels nyvunne selvtillit.

On the way home through the snow-covered street, the cold winter air could no longer dampen the warmth of Aksel's newfound confidence.

Han hadde overvunnet frykten sin, og han visste nå at hans stemme og kunnskap kunne gjøre en forskjell.

He had overcome his fear, and he now knew that his voice and knowledge could make a difference.