Duften av nybrygget kaffe fylte luften mens vårsolen forsiktig strømmet inn gjennom det store vinduet i kafeen i sentrum av Oslo.

The scent of freshly brewed coffee filled the air as the spring sun gently streamed in through the large window of the café in downtown Oslo.

Lars og Ingrid satt ved et lite bord ved vinduet, begge dypt konsentrert om sine notater.

Lars and Ingrid sat at a small table by the window, both deeply engrossed in their notes.

Våren var i full blomst, og gatene utenfor var pyntet med norske flagg og blomster.

Spring was in full bloom, and the streets outside were adorned with Norwegian flags and flowers.

Det nærmeste nabolaget var fullt av liv, og forberedelsene til 17. mai, Norges nasjonaldag, var i gang.

The nearby neighborhood was full of life, and preparations for 17. mai, Norway's national day, were underway.

Lars, en ambisiøs student med drømmer om å studere arkitektur i utlandet, bladde gjennom papirer fylt med skisser og matematiske beregninger.

Lars, an ambitious student with dreams of studying architecture abroad, leafed through papers filled with sketches and mathematical calculations.

Han hadde alltid vært målrettet og bestemt.

He had always been focused and determined.

Ingrid, derimot, satt stille ved siden av ham, med rynkede bryn mens hun prøvde å få kontroll over sine indre tanker.

Ingrid, on the other hand, sat quietly next to him, with furrowed brows as she tried to get a handle on her inner thoughts.

Hun var usikker på fremtiden og hva hun egentlig ønsket å studere.

She was uncertain about the future and what she truly wanted to study.

"Jeg føler at jeg drukner i alle disse valgene," sa Ingrid plutselig, brøt stillheten mellom dem.

"I feel like I'm drowning in all these choices," Ingrid suddenly said, breaking the silence between them.

"Hvordan vet du hva du vil, Lars?"

"How do you know what you want, Lars?"

Før Lars rakk å svare, kom Kari, kafeens vennlige eier, og satte ned to kopper med dampende varm sjokolade foran dem.

Before Lars could answer, Kari, the café's friendly owner, came and set down two cups of steaming hot chocolate in front of them.

Kari hadde alltid råd å gi og lyttet tålmodig til gjestenes bekymringer.

Kari always had advice to give and patiently listened to the guests' concerns.

"Det er normalt å være usikker, Ingrid," sa Kari med et lunt smil.

"It's normal to be uncertain, Ingrid," Kari said with a warm smile.

"Gi deg selv tid til å finne ut hva som gir deg glede.

"Give yourself time to find out what brings you joy.

Du trenger ikke å ha alle svarene akkurat nå."

You don't need to have all the answers right now."

Lars ønsket virkelig å hjelpe sin beste venn, men han følte også presset av de kommende eksamenene.

Lars truly wanted to help his best friend, but he also felt the pressure of the upcoming exams.

Å sikre et stipend til arkitektutdanning i utlandet var hans høyeste ønske.

Securing a scholarship for architecture studies abroad was his highest wish.

Likevel kunne han ikke slå seg til ro med tanken på at Ingrid var så fortvilet.

Nevertheless, he couldn't settle with the thought that Ingrid was so distressed.

Dagene gikk, og Lars delte tiden sin mellom egne studier og forsøk på å støtte Ingrid.

The days went by, and Lars divided his time between his own studies and trying to support Ingrid.

Da 17. mai nærmet seg, ble byens gater levende med musikk og forventning om feiringen.

As 17. mai approached, the city's streets came alive with music and anticipation of the celebration.

Det var en dag med glede og samhold, og dette året forventet de begge noe spesielt å skje.

It was a day of joy and unity, and this year they both expected something special to happen.

Mens parader passerte utenfor kaféens vinduer, og mennesker kledd i bunader lo og vinket, satt Lars og Ingrid igjen ved bordet sitt.

As parades passed outside the café's windows, and people dressed in bunader laughed and waved, Lars and Ingrid once again sat at their table.

Ingrid så ut over folkemengden, tok en dyp pust og sa: "Lars, jeg har bestemt meg.

Ingrid looked out over the crowd, took a deep breath, and said, "Lars, I've decided.

Jeg tar et friår.

I'm taking a gap year.

Jeg vil bruke tiden til å finne ut hva jeg egentlig vil."

I want to use the time to find out what I really want."

Lars stirret på henne, først overrasket, men så med et smil.

Lars stared at her, first surprised, but then with a smile.

"Jeg tror det er en god idé, Ingrid," svarte han.

"I think that's a good idea, Ingrid," he replied.

"Du vil finne din vei."

"You'll find your way."

Med den beslutningen virket Ingrid lettere til sinns.

With that decision, Ingrid seemed lighter at heart.

Lars følte seg også mer fri til å fokusere på sine egne studier.

Lars also felt freer to focus on his own studies.

Han innså viktigheten av å balansere sine egne mål med støtten han ga til venner.

He realized the importance of balancing his own goals with the support he gave to friends.

Uken etter eksamenene kom resultatene.

The week after the exams, the results came in.

Lars hadde fått en av de høyeste poengene i klassen, noe som sikret ham stipendiet han så sterkt ønsket.

Lars had achieved one of the highest scores in the class, securing him the scholarship he so strongly desired.

De feiret nyheten i kaféen med Kari som laget deres favorittkake.

They celebrated the news in the café, with Kari making their favorite cake.

Kari sendte dem av sted med gode ønsker, sin visdom og litt ekstra mot.

Kari sent them off with well wishes, her wisdom, and a little extra courage.

Ingrid virket nå sikrere i sin beslutning om å ta friåret, og Lars følte seg både empatisk og klar for fremtiden.

Ingrid now seemed more certain in her decision to take the gap year, and Lars felt both empathetic and ready for the future.

Vårsolen fortsatte å skinne sterkt over Oslo, mens livet fortsatte sitt livlige tempo utenfor kafeens trygge vegger.

The spring sun continued to shine brightly over Oslo, while life carried on its lively pace outside the café's safe walls.

Relasjoner var styrket, drømmer var klare, og en ny reise ventet dem begge.

Relationships were strengthened, dreams were clear, and a new journey awaited them both.