I Vigelandsparken i Oslo var solskinnet skarpt og sommeren varm.

In Vigelandsparken in Oslo, the sunshine was bright, and the summer was warm.

Parken var fylt med folk som feiret midtsommer.

The park was filled with people celebrating midsummer.

Lyden av latter blandet seg med duften av blomster.

The sound of laughter mingled with the fragrance of flowers.

Sondre satt alene på en benk, med skisseblokken sin.

Sondre sat alone on a bench, with his sketchpad.

Han elsket å besøke parken for å tegne.

He loved to visit the park to draw.

Denne dagen ønsket han å fange et perfekt midtsommersceneri.

On this day, he wanted to capture a perfect midsummer scene.

Ingrid, full av liv og smil, var i parken med vennene sine.

Ingrid, full of life and smiles, was in the park with her friends.

Hun gledet seg til piknik og å møte nye mennesker.

She was excited for the picnic and to meet new people.

Kjersti, hennes beste venn, så Sondre fra avstand.

Kjersti, her best friend, saw Sondre from a distance.

"Se på han," sa Kjersti og nikket mot Sondre, "han ser interessant ut.

"Look at him," Kjersti said, nodding towards Sondre, "he looks interesting.

Kanskje du skulle snakke med ham?"

Maybe you should talk to him?"

Ingrid var nysgjerrig, men nervøs.

Ingrid was curious but nervous.

"Han tegner," sa hun stille.

"He’s drawing," she said quietly.

"Jeg vil ikke forstyrre."

"I don't want to disturb him."

"Gi ham en av våre snitter," foreslo Kjersti med et glimt i øyet.

"Give him one of our snitter," suggested Kjersti with a twinkle in her eye.

Ingrid tok mot til seg, pakket inn en snitte og tuslet bort til Sondre.

Ingrid gathered her courage, wrapped up a snitte, and ambled over to Sondre.

"Hei," sa hun og rakte matpakken til ham.

"Hi," she said, handing the food package to him.

"Vil du ha litt å spise?"

"Would you like something to eat?"

Sondre så opp fra skissen sin, litt forbauset.

Sondre looked up from his sketch, somewhat surprised.

"Eh... takk," sa han, tok imot snitten forsiktig.

"Eh... thank you," he said, accepting the snitte carefully.

Deres øyne møttes, og Ingrid smilte bredt.

Their eyes met, and Ingrid beamed widely.

De begynte å prate, og Ingrid oppdaget at Sondre var en dyktig kunstner.

They started talking, and Ingrid discovered that Sondre was a talented artist.

De lo sammen når de pratet om naturens skjønnhet rundt dem.

They laughed together as they talked about the beauty of nature around them.

Sondre fortalte om sin kjærlighet til parkens skulpturer, mens Ingrid delte sine favoritteventyr fra tidligere arrangementer hun hadde organisert.

Sondre talked about his love for the park's sculptures, while Ingrid shared her favorite adventures from past events she had organized.

Et spesielt bånd begynte å forme seg mellom dem.

A special bond began to form between them.

Solen stod høyt på himmelen mens de satt der, omgitt av Gustav Vigelands storslagne skulpturer.

The sun stood high in the sky as they sat there, surrounded by Gustav Vigeland's magnificent sculptures.

Da dagen nærmet seg slutten, bestemte Sondre å være modigere.

As the day drew to a close, Sondre decided to be bolder.

"Kan jeg få nummeret ditt?" spurte han, litt nervøst, men med en varm gnist i øynene.

"Can I get your number?" he asked, slightly nervous but with a warm spark in his eyes.

"Selvfølgelig," svarte Ingrid, gledelig over å fortsette samtalen en annen gang.

"Of course," Ingrid replied, delighted to continue the conversation another time.

De utvekslet kontaktinformasjon med løfter om å møtes igjen på en kommende parkhendelse.

They exchanged contact information with promises to meet again at an upcoming park event.

På vei hjem kjente Sondre at han hadde brutt sitt eget skall.

On the way home, Sondre felt that he had broken out of his shell.

Han så frem til nye vennskap.

He looked forward to new friendships.

Ingrid, på sin side, lærte seg å nyte øyeblikkene av ro midt i livets lykke.

Ingrid, on her part, learned to enjoy the moments of calm amidst life's happiness.

Det hadde vært en midtsommer å huske for dem begge, i hjertet av Oslo.

It had been a midsummer to remember for both of them, in the heart of Oslo.