Flåmsbanen suste gjennom det vakre norske landskapet.

The Flåmsbanen raced through the beautiful Norwegian landscape.

Ina og Mikkel satt ved vinduet, med blikket festet på de høye fjellene dekket av oransje og gule blader.

Ina and Mikkel sat by the window, their eyes fixed on the tall mountains covered with orange and yellow leaves.

Det var første gang de skulle besøke familiens gamle hjem.

It was their first time visiting the family's old home.

Ina pustet dypt, prøvde å føle en forbindelse med fortiden.

Ina breathed deeply, trying to feel a connection with the past.

Hun elsket historiene bestemor fortalte, men hadde alltid vært skeptisk.

She loved the stories her grandmother told, but had always been skeptical.

"Kanskje det bare er gamle skrøner," sa hun halvhøyt.

"Maybe it's just old folk tales," she said half aloud.

Mikkel smilte svakt.

Mikkel smiled faintly.

"Men tenk hvis det er sant.

"But imagine if it's true.

Tenk å finne noe som beviser historiene," svarte han drømmende.

Imagine finding something that proves the stories," he replied dreamily.

Hans øyne skinte av håp.

His eyes shone with hope.

Toget rumlet så komfortabelt videre.

The train rumbled on so comfortably.

De passerte brusende fosser og svingte gjennom dype daler.

They passed roaring waterfalls and curved through deep valleys.

Men så stoppet toget plutselig.

But then the train suddenly stopped.

Conductor annonserte at det var tekniske problemer.

The conductor announced that there were technical problems.

Det ville bli en forsinkelse.

There would be a delay.

Mikkel sukket, mens Ina sjekket klokken utålmodig.

Mikkel sighed, while Ina checked the time impatiently.

"Er dette et tegn?

"Is this a sign?"

" spurte Ina skeptisk.

Ina asked skeptically.

"Kanskje vi burde droppe dette.

"Maybe we should drop this."

""Nei, vi må ikke gi opp.

"No, we mustn't give up.

Ikke når vi er så nære," Mikkel insisterte.

Not when we're so close," Mikkel insisted.

En eldre dame på setet ved siden av dem smilte vennlig.

An older lady in the seat next to them smiled kindly.

"Jeg reiser ofte denne veien," sa hun.

"I travel this way often," she said.

"Har dere hørt om den gamle steinbroen like ved der deres familie hus bodde?

"Have you heard about the old stone bridge near where your family's house was?

Folk sier den stammer fra vikingtiden.

People say it dates back to the Viking era."

"Ina og Mikkel så på hverandre med overraskelse.

Ina and Mikkel looked at each other in surprise.

Gamle historier sprakk frem fra minnene.

Old stories burst forth from their memories.

Var dette broen bestemor snakket om?

Was this the bridge their grandmother talked about?

Etter en stund begynte toget å bevege seg igjen.

After a while, the train began to move again.

Følelsen av spenning spredte seg i vognen.

A feeling of excitement spread through the carriage.

Idet de nærmet seg destinasjonen, begynte tåke å legge seg over fjellene, som et teppe av mystikk.

As they approached their destination, mist began to settle over the mountains, like a blanket of mystique.

Endelig stoppet de ved Flåm.

Finally, they stopped at Flåm.

Søsknene gikk ned mot den beskrevne broen.

The siblings walked down to the described bridge.

Der, under løvverkets fargerike dekke, fant de den.

There, under the colorful canopy of leaves, they found it.

En gammel stein, med inskripsjoner de knapt kunne tyde.

An old stone, with inscriptions they could hardly decipher.

Mikkel kjente en varm følelse av tilknytning.

Mikkel felt a warm sense of connection.

"Se, Ina," sa han stolt.

"Look, Ina," he said proudly.

"Her er noe ekte.

"Here is something real."

"Ina bøyde seg, strøk fingrene over de grove steinene.

Ina bent down, ran her fingers over the rough stones.

Hun smilte, ikke lenger skeptisk.

She smiled, no longer skeptical.

"Kanskje det er mer i historiene enn jeg trodde.

"Maybe there's more to the stories than I thought."

"Sammen sto de der, hånd i hånd.

Together they stood there, hand in hand.

Mikkel følte seg nærmere familien, mens Ina så verdien i følelsesmessig tilknytning.

Mikkel felt closer to the family, while Ina saw the value in emotional connection.

På toget tilbake, delte de stillheten, begge tilfredse med reisen de hadde foretatt, både geografisk og emosjonelt.

On the train back, they shared the silence, both satisfied with the journey they had undertaken, both geographically and emotionally.

De hadde funnet en balansegang, hvor begge kunne hedre fortiden på deres egne måter.

They had found a balance, where both could honor the past in their own ways.

Dette var deres nye historie.

This was their new story.