På toppen av åsen i Trondheim ligger et gammelt barnehjem, omgitt av høye eiketrær.

On top of the hill in Trondheim lies an old orphanage, surrounded by tall oak trees.

Det er høst, og de fargerike bladene danser i vinden.

It's autumn, and the colorful leaves dance in the wind.

Inne i den store steinbygningen bor Signe, en eventyrlysten jente på elleve år, sammen med andre barn.

Inside the large stone building lives Signe, an adventurous eleven-year-old girl, along with other children.

Hun føler seg ofte litt utenfor, selv om hun er omringet av så mange barn.

She often feels a bit out of place, even though she is surrounded by so many kids.

Signe elsker mysterier.

Signe loves mysteries.

Hun har hørt rykter blant barna om en skjult loftsetasje med gamle brev.

She has heard rumors among the children about a hidden attic with old letters.

Elias, en tolv år gammel gutt som liker historie, er den eneste som tror på Signe når hun sier at det er noe spesielt med loftet.

Elias, a twelve-year-old boy who likes history, is the only one who believes Signe when she says there's something special about the attic.

Han har alltid en lommelykt og en varm genser klar til eventyr.

He always has a flashlight and a warm sweater ready for adventure.

En dag, like før Halloween, er vinden ute kraftig.

One day, just before Halloween, the wind outside is strong.

Barnehjemmets direktør, en streng dame, har klart sagt at loftet er forbudt område.

The orphanage director, a strict lady, has clearly stated that the attic is off-limits.

Men dette avskrekker ikke Signe.

But this doesn't deter Signe.

"Kom igjen, Elias," sier hun.

"Come on, Elias," she says.

"Vi må finne sannheten.

"We have to find the truth."

" Elias nøler litt, men nysgjerrigheten tar overhånd.

Elias hesitates a little, but curiosity gets the better of him.

Sammen lister de seg opp den knirkete trappen.

Together they sneak up the creaky stairs.

Loftsrommet er støvete og dunkelt.

The attic room is dusty and dim.

Gamle møbler og kofferter er dekket med spindelvev.

Old furniture and suitcases are covered with cobwebs.

En smal lysstråle fra et vindu lyser opp de dansende støvpartiklene i luften.

A thin beam of light from a window illuminates the dancing dust particles in the air.

Mens de går forsiktig rundt, snubler Elias over en kiste.

As they cautiously walk around, Elias stumbles upon a chest.

Inne finner de bunker med gamle brev.

Inside, they find stacks of old letters.

De begynner å lese.

They begin to read.

Ett av brevene avslører noe utrolig—barnehjemmet skjuler en hemmelighet om en forsvunnet arv.

One of the letters reveals something incredible—the orphanage hides a secret about a lost inheritance.

"Elias!

"Elias!

Vi må fortelle direktøren," sier Signe opphisset.

We have to tell the director," says Signe excitedly.

Elias nikker, overrasket over den store hemmeligheten de har oppdaget.

Elias nods, surprised at the big secret they've discovered.

Tilbake i direktørens kontor banker de forsiktig på døren.

Back in the director's office, they knock gently on the door.

Med brevet i hånden forklarer Signe hva de har funnet.

With the letter in hand, Signe explains what they've found.

Direktøren stirrer på dem overrasket.

The director stares at them, surprised.

Etter en pause, smiler hun for første gang.

After a pause, she smiles for the first time.

"Dere har vist stort mot," sier hun mildt.

"You have shown great courage," she says gently.

"Jeg skal fortelle mer om barnehjemmets historie.

"I will tell you more about the orphanage's history."

"Plutselig føles barnehjemmet som et hjem.

Suddenly, the orphanage feels like a home.

Signe og Elias blir venner, bundet av eventyret og mysteriene de løste sammen.

Signe and Elias become friends, bonded by the adventure and the mysteries they solved together.

For første gang føler Signe at hun hører til, og Elias får en ny forståelse for historien rundt dem.

For the first time, Signe feels that she belongs, and Elias gains a new understanding of the history around them.

Når de går tilbake, ser de bladene falle fra eiketrærne, og den klare høstluften fyller lungene deres.

As they walk back, they see the leaves falling from the oak trees, and the crisp autumn air fills their lungs.

De vet begge at dette bare er begynnelsen på flere eventyr.

They both know this is just the beginning of more adventures.