Løvet falt stille til bakken i Vigelandsparken, dekket stiene i et teppe av gyldne og røde farger.

The leaves fell quietly to the ground in Vigelandsparken, covering the paths in a blanket of golden and red colors.

Solveig gikk langs en allé av trær, innsunket i tankene sine.

Solveig walked along an avenue of trees, absorbed in her thoughts.

Hun elsket disse skulpturene, hvordan de fanget følelser og bevegelser.

She loved these sculptures, how they captured emotions and movements.

Hun stoppet ved Sinnataggen, som alltid fikk henne til å smile.

She stopped at Sinnataggen, which always made her smile.

Men det var noe annet som fanget blikket hennes i kveld.

But there was something else that caught her eye tonight.

Ved siden av skulpturen lå det en pakke.

Next to the sculpture lay a package.

Den var liten, pakket i brunt papir med et rød sløyfe.

It was small, wrapped in brown paper with a red ribbon.

Solveig kikket seg forsiktig rundt.

Solveig looked cautiously around.

Ingen var i nærheten.

No one was nearby.

Hun visste at parken hadde opplevd hærverk den siste tiden, så sikkerheten var streng.

She knew the park had experienced vandalism recently, so security was tight.

Likevel overvant nysgjerrigheten hennes frykten.

Yet her curiosity overcame her fear.

Hva kunne være inni pakken?

What could be inside the package?

Lars, en av hennes klassekamerater, strakte seg mot pakken akkurat da Solveig bøyde seg ned.

Lars, one of her classmates, reached for the package just as Solveig bent down.

Han hadde tydeligvis også sett den.

He had obviously seen it too.

"Jeg hørte du også liker mysterier," sa han med et smil.

"I heard you also like mysteries," he said with a smile.

Solveig nikket, men hun var ikke sikker på om hun kunne stole på ham.

Solveig nodded, but she wasn't sure if she could trust him.

Han elsket konkuranse mer enn samarbeid.

He loved competition more than cooperation.

Men de måtte vente til natten før de kunne undersøke nærmere uten å bli oppdaget.

But they had to wait until nightfall before they could examine it more closely without being discovered.

Da mørket falt på, møtte Solveig Ingrid ved hovedporten.

When darkness fell, Solveig met Ingrid at the main gate.

Ingrid visste om Solveigs plan og var villig til å hjelpe henne.

Ingrid knew about Solveig's plan and was willing to help her.

Parken var fortsatt, kun lyden av vinden gjennom de tomme trærne hørtes.

The park was still, only the sound of the wind through the bare trees could be heard.

"La oss gjøre det," sa Ingrid og kastet Solveig en trygg blikk.

"Let's do it," said Ingrid, giving Solveig a reassuring look.

De snek seg gjennom skulpturene mot Sinnataggen.

They sneaked through the sculptures toward Sinnataggen.

Solveig pakket forsiktig opp pakken.

Solveig carefully unwrapped the package.

Inni var det et gammelt brev og en skisse.

Inside was an old letter and a sketch.

Ingrid lyste opp innholdet med en liten lommelykt.

Ingrid lit up the contents with a small flashlight.

Brevet beskrev en skjult feature av en nærliggende skulptur, en hemmelig hyllest til en glemt kunstner.

The letter described a hidden feature of a nearby sculpture, a secret tribute to a forgotten artist.

"Lars!

"Lars!"

" Solveig spratt opp da han kom ut fra skyggene.

Solveig jumped up as he emerged from the shadows.

"Vent, jeg vil også se," han hadde en førsteklasses nysgjerrighet.

"Wait, I want to see too," he had a keen curiosity.

Plutselig hørte de fottrinn nærme seg.

Suddenly, they heard footsteps approaching.

En nattevakt.

A night watchman.

Ingrid hvisket, "Raskt, vi må bort herfra!

Ingrid whispered, "Quickly, we have to get out of here!"

" De bøyde seg under grenene og unngikk lysstyrkene fra lommelyktene til sikkerhetsvaktene.

They ducked under the branches and avoided the beams from the security guards' flashlights.

Da de kom seg ut av parken uten å bli sett, så Solveig på Ingrid og smilte.

When they got out of the park unnoticed, Solveig looked at Ingrid and smiled.

"Takk, jeg kunne ikke ha gjort dette alene.

"Thanks, I couldn't have done this alone."

""Plutselig deler jeg eventyret ditt," svarte Ingrid.

"Suddenly, I'm part of your adventure," replied Ingrid.

Brevet og skissen viste at skulpturen skulle sees fra en spesiell vinkel for å oppdage en ukjent detalj—et lite ansikt skjult i folder av stein.

The letter and sketch showed that the sculpture was to be viewed from a special angle to discover an unknown detail—a small face hidden in the folds of stone.

Det var en verdifull oppdagelse som nå kunne deles med alle som besøkte parken.

It was a valuable discovery that could now be shared with everyone who visited the park.

Gjennom eventyret lærte Solveig verdien av tillit og samarbeid.

Through the adventure, Solveig learned the value of trust and cooperation.

Hun innså at mysterier ble bedre når de ble løst sammen.

She realized that mysteries were better when solved together.

I parken løftet vinden forsiktig høstløvene, som om den også feiret denne nyoppdagelsen.

In the park, the wind gently lifted the autumn leaves, as if it too celebrated this new discovery.