På en lys høstdag, danset de gyldne bladene i vinden rundt bondegården til Kjell.

On a bright autumn day, the golden leaves danced in the wind around Kjell's farm.

Gården lå vakkert til i en liten dal omgitt av fjell og bølgende enger.

The farm was beautifully situated in a small valley surrounded by mountains and rolling meadows.

Kjell var en glad og flittig bonde.

Kjell was a happy and diligent farmer.

Han dyrket gresskar som ble større for hvert år.

He grew pumpkins that got bigger every year.

Denne høsten hadde han et spesielt mål.

This autumn, he had a special goal.

Han skulle vinne den lokale gresskarkonkurransen med sitt gigantiske gresskar.

He aimed to win the local pumpkin competition with his gigantic pumpkin.

Gjennom sommeren hadde Kjell vennet seg til å snakke med sin kjæreste gresskar, som om det var en gammel venn.

Throughout the summer, Kjell had gotten used to talking to his dearest pumpkin as if it were an old friend.

Det stod stolt midt i åkeren som en oransje konge.

It stood proudly in the middle of the field like an orange king.

Men nå nærmet det seg Halloween, og det var tid for å gjøre gresskaret klart for konkurransen.

But now Halloween was approaching, and it was time to get the pumpkin ready for the competition.

Kjell satte i gang arbeidet med å grave ut gresskaret.

Kjell set to work hollowing out the pumpkin.

Han var inne i sitt eget lille univers, fornøyd med kjernearbeidet.

He was in his own little universe, pleased with the core work.

Men med en uforsiktig bevegelse, gled Kjell inn i det tomme rommet i gresskaret.

But with one careless move, Kjell slipped into the empty space inside the pumpkin.

Plutselig befant han seg i mørket, omgitt av kalde, glatte vegger.

Suddenly, he found himself in the dark, surrounded by cold, smooth walls.

"Dette var ikke helt planen," mumlet Kjell for seg selv.

"This wasn't exactly the plan," mumbled Kjell to himself.

Han prøvde å klatre opp, men veggene var for glatte.

He tried to climb up, but the walls were too slippery.

Kjell begynte å rope på hjelp.

Kjell began to call for help.

"Hei Astrid!

"Hey Astrid!

Magnus!

Magnus!

Er det noen der?

Is anyone there?"

"På gården ved siden av, hørte Astrid og Magnus et fjernt rop.

On the neighboring farm, Astrid and Magnus heard a distant call.

De så på hverandre med et nysgjerrig blikk.

They looked at each other with curious glances.

"Hør, Magnus, jeg tror det er Kjell," sa Astrid.

"Listen, Magnus, I think it's Kjell," said Astrid.

Sammen ruslet de mot Kjells åker.

Together they strolled over to Kjell's field.

Da de nærmet seg, kunne de høre merkelige, dempede lyder.

As they approached, they could hear strange, muffled sounds.

Det kom fra det store gresskaret.

It came from the big pumpkin.

"Kjell er du der inne?

"Kjell, are you in there?"

" lo Magnus da han skjønte situasjonen.

laughed Magnus when he realized the situation.

"Hvordan i all verden har du klart dette?

"How in the world did you manage this?"

" Kjell lo litt nervøst fra innsiden.

Kjell laughed slightly nervously from inside.

"Det er en lang historie," svarte han.

"It's a long story," he replied.

Ved hjelp av noen planker og et sterkt tau, hjalp de Kjell ut av gresskaret.

With the help of some planks and a strong rope, they helped Kjell out of the pumpkin.

Da han var trygg på bakken igjen, brøt de alle ut i latter.

When he was safe on the ground again, they all burst into laughter.

"Du er den første som har blitt sittende fast i sitt eget gresskar, Kjell," sa Astrid med et glimt i øyet.

"You're the first to get stuck in your own pumpkin, Kjell," said Astrid with a twinkle in her eye.

Med litt arbeid fikk de ordnet hullet, og gresskaret stod klart til konkurransen.

With a bit of work, they fixed the hole, and the pumpkin stood ready for the competition.

Kjell stilte det ut på konkurransedagen med stolt sinn.

Kjell displayed it on competition day with a proud heart.

Han hadde ikke vunnet, men det var heller ikke viktig lenger.

He hadn't won, but that didn't matter anymore.

Han hadde fått en historie som skulle fortelles i mange år fremover.

He had gained a story that would be told for many years to come.

På vei hjem fra konkurransen, tok Kjell inn det vakre landskapet rundt seg.

On the way home from the competition, Kjell took in the beautiful landscape around him.

Han følte seg lettere enn på lenge.

He felt lighter than he had in a long time.

Kanskje var det ikke den største gresskarkonkurransen som talte mest, men vennlige latterkuler og gode naboer.

Maybe it wasn't the largest pumpkin competition that mattered the most but friendly laughs and good neighbors.

Slik rullet livet videre på gården til Kjell, med både store gresskar og enda større smil.

Thus, life rolled on at Kjell's farm, with both big pumpkins and even bigger smiles.