
Chasing the Northern Lights: A Night to Remember
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
Chasing the Northern Lights: A Night to Remember
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
En kjølig høstvind blåste over stranda, mens elevene samlet seg i små grupper.
A chilly autumn wind blew across the beach, as the students gathered in small groups.
Det var en spesiell kveld for klassen.
It was a special evening for the class.
En skøytetur for å se nordlyset.
A skating trip to see the nordlyset.
Kjetil var veldig spent.
Kjetil was very excited.
Han hadde lest mye om nordlyset og gledet seg til å imponere Astrid og Maja.
He had read a lot about the nordlyset and was looking forward to impressing Astrid and Maja.
Astrid stod ved siden av Kjetil.
Astrid stood next to Kjetil.
Hun rakk opp det tynne skjerfet sitt og smilte til ham.
She adjusted her thin scarf and smiled at him.
"Dette blir gøy," sa hun.
"This will be fun," she said.
"Er du sikker på at vi faktisk ser lyset i kveld?
"Are you sure we will actually see the lights tonight?"
"Kjetil nikket ivrig.
Kjetil nodded eagerly.
"Jeg vet det!
"I know it!"
" svarte han.
he replied.
"Det er litt skyet nå, men vi må prøve.
"It's a bit cloudy now, but we have to try."
"Maja, som nettopp hadde flyttet fra en storby, stod litt for seg selv.
Maja, who had just moved from a big city, stood a little by herself.
Hun så seg rundt, litt usikker.
She looked around, a bit uncertain.
Kjetil bestemte seg for å inkludere henne.
Kjetil decided to include her.
"Hei, Maja!
"Hey, Maja!
Kom og bli med oss.
Come and join us.
Dette blir en fantastisk opplevelse.
This will be an amazing experience."
"De begynte å gå langs stranden.
They started to walk along the beach.
Havet var stille, og bølgene bruset svakt mot land.
The sea was calm, and the waves gently lapped against the shore.
De mørke trærne i skogen dannet en vakker bakgrunn mot den grå himmelen.
The dark trees in the forest formed a beautiful backdrop against the gray sky.
De gikk til en mer avsides del av stranden.
They walked to a more secluded part of the beach.
Kjetil håpet været ville klare seg.
Kjetil hoped the weather would hold.
Plutselig klarnet himmelen litt opp.
Suddenly, the sky cleared a bit.
"Se!
"Look!"
" utbrøt Kjetil entusiastisk.
exclaimed Kjetil enthusiastically.
"Der er nordlyset!
"There is the nordlyset!"
" Et grønt slør begynte å danse over himmelen.
A green veil began to dance across the sky.
Maja kikket opp, øynene lyste opp med et overrasket smil.
Maja looked up, her eyes lighting up with a surprised smile.
"Det er utrolig vakkert," sa hun stille.
"It's incredibly beautiful," she said quietly.
Astrid nikket enig.
Astrid nodded in agreement.
"Helt magisk.
"Completely magical."
"Men deres glede ble avbrutt av en fjern rumling fra himmelen.
But their joy was interrupted by a distant rumbling from the sky.
Skyene rullet raskt inn igjen, og en storm truet i horisonten.
The clouds quickly rolled back in, and a storm threatened on the horizon.
"Vi må gå tilbake," sa Astrid bestemt.
"We have to go back," said Astrid decisively.
De tre vennene snudde og begynte å gå tilbake mot hovedgruppen.
The three friends turned and began to walk back to the main group.
Vinden ble sterkere, og regndråper begynte å falle, men Kjetil sørget for at de holdt seg samlet.
The wind grew stronger, and raindrops began to fall, but Kjetil made sure they stayed together.
Tilbake hos de andre var alle lettet over å ha kommet i sikkerhet før stormen brøt ut for alvor.
Back with the others, everyone was relieved to have reached safety before the storm broke out in earnest.
Selv om stunden med nordlyset var kort, hadde Kjetil oppnådd det han ønsket.
Even though the moment with the nordlyset was brief, Kjetil had achieved what he wanted.
De hadde sett lyset, og både Astrid og Maja var imponert.
They had seen the lights, and both Astrid and Maja were impressed.
Han skjønte at det også var viktig å sørge for at alle følte seg inkludert og trygge.
He realized it was also important to ensure that everyone felt included and safe.
Maja, som nå følte seg mer velkomment i gruppen, smilte til Kjetil.
Maja, who now felt more welcomed in the group, smiled at Kjetil.
"Takk for at du inviterte meg med," sa hun.
"Thank you for inviting me," she said.
Kjetil smilte tilbake.
Kjetil smiled back.
"Alle burde få se noe så vakkert.
"Everyone should get to see something so beautiful."
"Og med det hadde de alle fått en kveld de aldri ville glemme.
And with that, they all had an evening they would never forget.