Månelyset danset over stranden, og kastet myke skygger på sanden.

The moonlight danced over the beach, casting soft shadows on the sand.

Det var en spesiell kveld.

It was a special evening.

Elever fra skolen hadde dratt på overnattingstur for å feire Halloween.

Students from the school had gone on an overnight trip to celebrate Halloween.

Det var høst, og bladene hadde skiftet farger til både gull og rødt.

It was autumn, and the leaves had changed colors to both gold and red.

Luften var kjølig, men full av forventningsfulle latterbrøl.

The air was cool, but full of expectant laughter.

Ilden ved leirbålet sprakte og sendte gnister opp mot den klare stjernehimmelen.

The fire at the campfire crackled, sending sparks up towards the clear starry sky.

Magnus satt stille ved bålet.

Magnus sat quietly by the fire.

Han så på det myke bølgene som rullet inn mot stranden.

He watched the gentle waves rolling in towards the beach.

Han følte seg annerledes, litt utenfor.

He felt different, a bit out of place.

Han ønsket så sterkt å finne sin plass, å få andre til å legge merke til ham, spesielt Sigrid.

He longed so much to find his place, to make others notice him, especially Sigrid.

Hun var så strålende og vanskelig å unngå å beundre.

She was so radiant and hard to avoid admiring.

Men så var det Kasper.

But then there was Kasper.

Han var alltid i sentrum.

He was always at the center.

Alltid med de beste vitsene, alltid i fokus.

Always with the best jokes, always in the spotlight.

Kasper forsøkte også å fange Sigrids oppmerksomhet, noe som fikk Magnus til å føle seg liten.

Kasper was also trying to catch Sigrid’s attention, which made Magnus feel small.

Likevel, denne kvelden skulle være annerledes.

Nevertheless, this evening was going to be different.

Elevene samlet seg rundt bålet for spøkelsesfortellinger.

The students gathered around the fire for ghost stories.

Dette var Magnus sin sjanse til å skille seg ut.

This was Magnus's chance to stand out.

Han tok en dyp pust og reiste seg.

He took a deep breath and stood up.

"Jeg vil fortelle en historie," sa Magnus, stemmen hans klarere enn han forventet.

"I want to tell a story," said Magnus, his voice clearer than he expected.

Øynene hans møtte Sigrids et øyeblikk, og han følte en plutselig bølge av mot.

His eyes met Sigrid's for a moment, and he felt a sudden wave of courage.

Historien hans begynte rolig, om et gammelt fyrtårn langt ute på kysten og lysene som blinket hver natt, selv når det ikke var noen der.

His story began calmly, about an old lighthouse far out on the coast and the lights that blinked every night, even when there was no one there.

Hans ord malte bilder i alles sinn, om hvordan de gamle sjøfolk en gang lyttet til et hviskende vind som fortalte gamle hemmeligheter.

His words painted pictures in everyone's mind, about how the old sailors once listened to a whispering wind that told ancient secrets.

Stemningen rundt bålet forandret seg.

The atmosphere around the fire changed.

Alle lyttet stille.

Everyone listened quietly.

Magnus fortsatte, stemmen hans fikk styrke av publikums oppslukte blikk.

Magnus continued, his voice gaining strength from the captivated looks of the audience.

Han avsluttet med en spenning som fikk de fleste til å sette seg litt nærmere bålet.

He concluded with a suspense that made most of them sit a little closer to the fire.

Da han var ferdig, var det stille et øyeblikk.

When he finished, there was silence for a moment.

Så kom applausen.

Then came the applause.

Lyden blendet sammen med bølgene som nå slo inn mer rytmisk mot land.

The sound blended with the waves now crashing more rhythmically against the shore.

Sigrid smilte lysere enn noen gang mot ham, like stjernespekket som nattehimmelen.

Sigrid smiled at him more brightly than ever, just as starry as the night sky.

Senere, etter at historiene var fortalt, kom Sigrid bort til Magnus.

Later, after the stories were told, Sigrid came over to Magnus.

"Historien din var fantastisk!

"Your story was amazing!"

" sa hun med en glød i øynene.

she said with a glow in her eyes.

De begynte å snakke, ord strømmet lett mellom dem.

They began to talk, words flowing easily between them.

Magnus følte en varme inni seg, en voksende tro på seg selv.

Magnus felt a warmth inside him, a growing confidence in himself.

Magnus innså at han ikke måtte være Kasper for å bli lagt merke til.

Magnus realized he didn’t have to be Kasper to be noticed.

Han trengte bare å være seg selv.

He just needed to be himself.

Denne innserelsen brakte en ny trygghet.

This realization brought a new sense of security.

Vennskapet med Sigrid var ekte, og han visste at det ville vokse videre.

The friendship with Sigrid was genuine, and he knew it would continue to grow.

Natten omfavnet dem med en stolt stillhet, og slik startet Magnus på en ny reise.

The night embraced them with a proud silence, and thus Magnus embarked on a new journey.

En reise der det å være ekte var hans største styrke, uansett hva som skjedde videre på den månebelyste stranden.

A journey where being genuine was his greatest strength, no matter what happened next on the moonlit beach.