På en frisk høstdag i Bergen, der gule blader fløy rundt i vinden, var det et yrende liv ved Fisketorget.

On a brisk autumn day in Bergen, where yellow leaves flew around in the wind, there was bustling life at Fisketorget.

Lukten av saltvann blandet med aromaen fra fersk sjømat lå tungt i luften.

The scent of saltwater mixed with the aroma of fresh seafood hung heavily in the air.

Her, midt blant boder fulle av kraftige krabber og glinsende sild, møttes to tenåringer for første gang.

Here, amidst stalls full of robust crabs and gleaming herring, two teenagers met for the first time.

Eirik gikk langs bodene sammen med sin far.

Eirik walked along the stalls with his father.

Han trakk jakken tettere rundt seg, ikke bare for å holde høstkulda ute, men også for å skjerme seg fra sine egne tanker.

He pulled his jacket tighter around him, not only to keep out the autumn chill but also to shield himself from his own thoughts.

Han visste at dette møtet var uunngåelig, men det rokket ved alt han var komfortabel med.

He knew this meeting was inevitable, but it unsettled everything he was comfortable with.

Foran ham gikk Astrid, morens nye stebarn, med et åpent smil og et nysgjerrig blikk som utforsket alt rundt dem.

Ahead of him walked Astrid, his mother's new stepchild, with an open smile and a curious look exploring everything around them.

"Se der, Eirik!

"Look there, Eirik!"

" Astrid ropte plutselig, mens hun pekte mot en bod hvor en mann holdt en stor levende krabbe i hendene.

Astrid suddenly shouted, pointing towards a stall where a man held a large live crab in his hands.

Eirik nølte, men hennes oppspilte glede vekket en gnist av nysgjerrighet i ham.

Eirik hesitated, but her excited joy sparked a hint of curiosity in him.

"Kom og se!

"Come and see!"

" Astrid vinket, og Eirik tok et skritt frem.

Astrid waved, and Eirik took a step forward.

De stod nå sammen ved boden.

They now stood together at the stall.

Krabben strevde ved selgerens grep, og Astrid lo da den sprutet vann.

The crab struggled in the seller's grip, and Astrid laughed as it splashed water.

Eirik kunne ikke la være å smile, om så bare for et øyeblikk.

Eirik couldn't help but smile, if only for a moment.

"Er den ikke fascinerende?

"Isn't it fascinating?"

" spurte Astrid med et glimt i øynene.

Astrid asked with a twinkle in her eyes.

Eirik nikket, litt overrasket over at han faktisk begynte å slappe av.

Eirik nodded, a bit surprised that he was actually starting to relax.

De beveget seg videre gjennom markedet, og Astrids entusiasme begynte å smitte over på Eirik.

They moved on through the market, and Astrid's enthusiasm began to rub off on Eirik.

En gateartist tiltrakk seg en mengde ved å spille trekkspill.

A street performer attracted a crowd by playing the accordion.

Lyden var oppløftende, og snart sto Eirik og Astrid sammen blant publikum.

The sound was uplifting, and soon Eirik and Astrid were standing together among the audience.

Plutselig begynte artisten å danse en morsom dans, og Astrid fniste.

Suddenly, the performer began to dance a funny dance, and Astrid giggled.

"Sjekk de bevegelsene!

"Check out those moves!"

" sa hun, og Eirik lo med henne.

she said, and Eirik laughed with her.

Øyeblikket fylte Eirik med en uventet varme, en lettelse fra den tunge følelsen han hadde båret med seg.

The moment filled Eirik with unexpected warmth, a relief from the heavy feeling he had been carrying.

Da ettermiddagen gled over til tidlig kveld, og det dempet lys dannet et gyllent skjær over markedet, vendte de to tenåringene tilbake til foreldrene sine.

As the afternoon faded into early evening, and the dim light cast a golden hue over the market, the two teenagers returned to their parents.

"Det var ikke så ille, ikke sant?

"It wasn't so bad, was it?"

" sa Astrid forsiktig.

Astrid said cautiously.

"Nei, det var ikke så ille," svarte Eirik med et lite smil.

"No, it wasn't so bad," Eirik replied with a small smile.

De delte et blikk, en forståelse, og kanskje, tenkte Eirik, var dette starten på noe nytt.

They shared a look, an understanding, and perhaps, Eirik thought, this was the start of something new.

Det var en enkel innsikt, men den hadde kraft.

It was a simple insight, but it had power.

Eirik skjønte at endringene ikke trengte å være skumle.

Eirik realized that changes didn't have to be scary.

Med Astrid ved sin side, virket den nye familien hans ikke lenger som en byrde, men som en mulighet for vennskap.

With Astrid by his side, his new family no longer seemed like a burden, but an opportunity for friendship.

De ruslet hjemover, pulsen fra markedets liv rundt dem, men nå med et fellesskap av egen.

They strolled home, the pulse of the market's life surrounding them, but now with a sense of their own togetherness.

Eirik hadde funnet litt av seg selv ved Fisketorget den dagen — og kanskje en venn, selv om hun kom i form av en ny stesøster.

Eirik had found a bit of himself at Fisketorget that day—and perhaps a friend, even if she came in the form of a new stepsister.