Under en klar novemberhimmel skinte Vigelandsparken i Oslo som et mesterverk av skulpturer og frodige høstfarger.

Under a clear November sky, Vigelandsparken in Oslo shone like a masterpiece of sculptures and lush autumn colors.

Trærne langs gangstiene sto i brann med røde, oransje og gule blader.

The trees along the pathways were ablaze with red, orange, and yellow leaves.

Parken var stille bortsett fra den svake raslingen av blader i vinden.

The park was quiet except for the faint rustling of leaves in the wind.

Katrine, Elias, og Sigrid gikk sammen langs stiene, med føttene som knaste over de fallne bladene.

Katrine, Elias, and Sigrid walked together along the paths, their feet crunching over the fallen leaves.

Det hadde gått lang tid siden de var samlet.

It had been a long time since they were gathered.

Elias hadde nettopp flyttet tilbake til Norge etter år i utlandet.

Elias had just moved back to Norway after years abroad.

Katrine, eldste søsteren, hadde alltid vært familien sammen, men hun kjente den voksende avstanden mellom søsknene sine.

Katrine, the eldest sister, had always been the one to bring the family together, but she felt the growing distance between her siblings.

Katrine stoppet ved en stor skulptur.

Katrine stopped by a large sculpture.

Hun vendte seg mot de andre, følte vekten av det hun måtte si.

She turned to the others, feeling the weight of what she needed to say.

"Jeg vet at vi har vært langt fra hverandre.

"I know we've been far from each other.

Jeg vil at vi skal være nærmere igjen.

I want us to be closer again."

"Elias så på henne med et lite smil.

Elias looked at her with a small smile.

"Det er ikke lett å komme hjem.

"It’s not easy coming home.

Alt føles annerledes," sa han.

Everything feels different," he said.

Sigrid, som gikk litt bak de andre, så ned.

Sigrid, who walked a little behind the others, looked down.

Hun hadde mye hun måtte si, men fryktet hva som kunne komme ut.

She had much she needed to say but feared what might come out.

Hun husket gamle krangler, usagte ord.

She remembered old arguments, unspoken words.

De nådde høydepunktet i parken, med en utsikt som tok pusten fra dem.

They reached the highlight of the park, with a view that took their breath away.

Skulpturene her framviste et stort spekter av menneskelige følelser.

The sculptures here displayed a wide range of human emotions.

Katrine tok et dypt pust.

Katrine took a deep breath.

"Jeg vil si unnskyld," sa hun bestemt.

"I want to apologize," she said firmly.

"Jeg har kanskje lagt press på oss alle.

"I might have put pressure on all of us."

"Elias nikket og svarte, "Jeg måtte dra vekk for å finne mine egne bein.

Elias nodded and replied, "I had to get away to find my own footing.

Men jeg savnet dere.

But I missed you all."

"Sigrid tørket en tåre fra øyekroken.

Sigrid wiped a tear from the corner of her eye.

"Jeg angret på mange ting jeg aldri sa.

"I regretted many things I never said.

Det er vanskelig å åpne seg.

It’s hard to open up."

"De omfavnet hverandre ved siden av en skulptur som viste en familie.

They embraced next to a sculpture depicting a family.

Det var en intens og vakker øyeblikk.

It was an intense and beautiful moment.

Da de slapp taket, føltes det lettere, som om byrdene hadde lettet fra skuldrene.

When they let go, it felt lighter, as if the burdens had lifted from their shoulders.

De begynte å gå tilbake gjennom parken, med hjertene fylt med ny forståelse.

They began to walk back through the park, their hearts filled with new understanding.

Katrine smilte, hun forsto nå at å være svak ikke var en svakhet.

Katrine smiled, realizing now that being vulnerable was not a weakness.

Det åpnet nye dører til forbindelse.

It opened new doors to connection.

De lovte hverandre å holde kontakten oftere, denne gangen med en virkelig ønske om å bevare familiebåndet.

They promised each other to keep in touch more often, this time with a genuine desire to maintain the family bond.

Høstsolen skinte over dem da de forlot parken, klare for en ny start sammen.

The autumn sun shone over them as they left the park, ready for a new beginning together.