Håkon satt bøyd over bøkene sine i universitetsbiblioteket i Oslo.

Håkon sat bent over his books in the university library in Oslo.

Utenfor blåste kalde høstvinder og trærnes blader danset rundt i luften, og etterlot seg en teppe av rødt og gult på bakken.

Outside, cold autumn winds blew, and the trees' leaves danced around in the air, leaving a carpet of red and yellow on the ground.

Det var stille i biblioteket, kun avbrutt av lav summing fra andre studenter som også forberedte seg til vintereksamenene.

It was quiet in the library, only interrupted by the low murmur from other students who were also preparing for the winter exams.

Håkon følte presset tynge på skuldrene sine.

Håkon felt the pressure weighing on his shoulders.

Ingrid satt ved siden av ham, hennes øyne flakket bekymret mellom bøkene sine og Håkons anspente ansikt.

Ingrid sat next to him, her eyes flitting worriedly between her books and Håkon's tense face.

"Håkon, trenger du en pause?

"Håkon, do you need a break?"

" spurte hun forsiktig.

she asked gently.

Hun visste at Håkon var perfeksjonist, og at han hadde et stort ønske om å sikre et stipend for neste semester.

She knew that Håkon was a perfectionist and that he had a strong desire to secure a scholarship for the next semester.

I motsatt ende av bordet satt Sindre.

At the opposite end of the table sat Sindre.

Han var en energisk og entusiastisk utvekslingsstudent fra USA, som alltid hadde en positiv kommentar eller en morsom historie.

He was an energetic and enthusiastic exchange student from the USA, who always had a positive comment or a funny story.

"Hei, hva om vi tar en liten pause?

"Hey, how about we take a little break?

Jeg kan fortelle dere om Thanksgiving!

I can tell you about Thanksgiving!"

" Han smilte bredt, og håpet å lette den tunge stemningen.

He smiled broadly, hoping to lighten the heavy mood.

Ingrid bet seg i leppen.

Ingrid bit her lip.

Hun var redd for at Sindre kanskje distraherte dem litt for mye fra studiene, men hun ønsket også å støtte vennene sine.

She was afraid that Sindre might distract them a bit too much from their studies, but she also wanted to support her friends.

"Kanskje en liten pause vil være bra," sa hun, og prøvde å høres oppmuntrende ut.

"Maybe a little break would be good," she said, trying to sound encouraging.

Hun husket hvordan Sindre hadde introdusert dem for denne amerikanske høytiden.

She remembered how Sindre had introduced them to this American holiday.

Kanskje kunne det bringe litt glede inn i deres stressende hverdag.

Perhaps it could bring some joy into their stressful everyday life.

Men Håkon hadde vært for anspent for lenge.

But Håkon had been too tense for too long.

Da de begynte å snakke om kalkun og stuffing, ble han plutselig blek.

As they started talking about turkey and stuffing, he suddenly turned pale.

Hjertet hans hamret, og han kunne kjenne pusten bli raskere.

His heart pounded, and he could feel his breath quicken.

Panikken grep ham i et stramt kjærtegn, og han klarte ikke lenger å skjule frykten sin.

Panic seized him in a tight grip, and he could no longer hide his fear.

"Sindre, Ingrid.

"Sindre, Ingrid...

jeg trenger hjelp," klarte han til slutt å presse ut, stemmen var svak, men bestemt.

I need help," he finally managed to press out, his voice was weak but determined.

Ingrid reiste seg med en gang og satte seg nærmere Håkon.

Ingrid rose immediately and sat closer to Håkon.

"Vi er her for deg," sa hun varmende.

"We are here for you," she said warmly.

Selv Sindre, som vanligvis var høylytt og morsom, ble alvorlig.

Even Sindre, who was usually loud and funny, became serious.

"Vi klarer dette sammen.

"We can handle this together.

Ingen stress," sa han beroligende.

No stress," he said reassuringly.

De satte seg ned og planla en ny tilnærming til studiegruppen.

They sat down and planned a new approach to the study group.

Med Ingrids hjelp, laget de en kalender som inkluderte både studietid og pauser.

With Ingrid's help, they created a calendar that included both study time and breaks.

Sindre sørget for at det alltid var noe morsomt å gjøre i pausene.

Sindre ensured there was always something fun to do during the breaks.

Han inviterte dem til og med til en liten Thanksgiving-feiring med kalkun og tranebærsaus.

He even invited them to a small Thanksgiving celebration with turkey and cranberry sauce.

Da eksamenene kom, følte Håkon seg mer rolig.

When the exams came, Håkon felt calmer.

Han lærte å slippe litt av presset og heller spørre vennene sine om hjelp når han trengte det.

He learned to let go of some of the pressure and instead ask his friends for help when he needed it.

Ingrid innså hvor viktig det var å holde kontakten med de rundt henne, og takket Sindre for den lette energien han brakte til deres liv i Oslo.

Ingrid realized how important it was to keep in touch with those around her and thanked Sindre for the light energy he brought to their lives in Oslo.

Ved semesterets slutt samlet de tre vennene seg på en liten kafé nær biblioteket.

At semester's end, the three friends gathered at a small café near the library.

Det var tid for refleksjon og takk.

It was a time for reflection and gratitude.

Thanksgiving hadde ikke bare vært en amerikansk tradisjon for dem, men en påminnelse om hvor mye de betydde for hverandre.

Thanksgiving had not only been an American tradition for them but a reminder of how much they meant to each other.

Håkon pustet lettet ut.

Håkon breathed a sigh of relief.

Han hadde ikke bare funnet balanse i studiene, men også venner han kunne stole på i de mest stressende tider.

He had not only found balance in his studies but also friends he could rely on during the most stressful times.

Og det var kanskje den største suksessen av dem alle.

And that was perhaps the greatest success of all.