Bergen glitret under de tusen julelysene.

Bergen glittered under the thousand Christmas lights.

Det var kaldt, men folk gikk smilende rundt på det festlige markedet.

It was cold, but people walked around the festive market smiling.

Overalt duftet det av ristede kastanjer, og lyden av julesanger varme hjertet.

Everywhere, there was the scent of roasted chestnuts, and the sound of Christmas carols warmed the heart.

Sindre vandret forsiktig langs bodene.

Sindre walked carefully along the stalls.

Han tenkte på Lene og ønsket å gi henne en gave som viste hvor mye han brydde seg.

He thought about Lene and wanted to give her a gift that showed how much he cared.

Han så en vakker glassfigur i en av bodene.

He saw a beautiful glass figure in one of the stalls.

Den var delikat, skinnende, noe spesielt.

It was delicate, shiny, something special.

Hjertet hans hoppet da han skjønte at den var laget av Lene selv.

His heart leapt when he realized that it was made by Lene herself.

Men prisen var for høy.

But the price was too high.

Han kunne aldri ha råd til det.

He could never afford it.

Mikkel, Sindres venn, var allerede også der og så på den samme figuren.

Mikkel, Sindre's friend, was also already there looking at the same figure.

Mikkel snakket om å gi Lene noe ekstraordinært.

Mikkel talked about giving Lene something extraordinary.

Sindre følte seg usynlig ved siden av ham.

Sindre felt invisible next to him.

«Jeg kan la Mikkel kjøpe det,» tenkte Sindre for seg selv.

"I can let Mikkel buy it," thought Sindre to himself.

Men en indre stemme sa han ikke skulle gi opp.

But an inner voice told him not to give up.

Han ville vise Lene hvem han virkelig var.

He wanted to show Lene who he really was.

Sindre så seg rundt.

Sindre looked around.

Han så muligheter.

He saw possibilities.

Fra en annen bod, fant han noen enkle materialer.

From another stall, he found some simple materials.

I løpet av de neste timene bygde han en liten scene, med lys og små dekorasjoner, alt satt sammen med hender fulle av skaperglede.

Over the next few hours, he built a small scene with lights and little decorations, all put together with hands full of creative joy.

Folket begynte å samle seg rundt hans lille kunstverk.

People began to gather around his little artwork.

Der ble det klart at Sindre hadde et talent for å skape.

It became clear that Sindre had a talent for creating.

Lene kom bort, øynene vide av overraskelse.

Lene came over, her eyes wide with surprise.

«Dette er fantastisk, Sindre,» sa hun forsiktig, imponert over hans arbeid.

"This is amazing, Sindre," she said softly, impressed by his work.

Hun forstod hans oppriktighet.

She understood his sincerity.

Lene rakte ham glassfiguren.

Lene handed him the glass figure.

«Denne er til deg,» sa hun smilende.

"This is for you," she said, smiling.

«Din gave har allerede rørt meg.

"Your gift has already touched me."

»Mikkel kom bort til dem.

Mikkel came over to them.

Han lo, men det var en vennlig latter.

He laughed, but it was a friendly laugh.

«Jeg ser hvorfor du liker ham, Lene.

"I see why you like him, Lene.

Han har virkelig noe spesielt.

He truly has something special."

»Sindre, Lene, og Mikkel lo sammen.

Sindre, Lene, and Mikkel laughed together.

Vennskapet var styrket, og Sindre fant tryggheten i å være seg selv.

The friendship was strengthened, and Sindre found confidence in being himself.

Markedets lys glinset rundt dem.

The market's lights glistened around them.

Vinden bar med seg lyden av julesanger, og alt kjentes perfekt mens vennskapet deres sto sterkere enn før i den kalde, men varme kvelden i Bergen.

The wind carried the sound of Christmas carols, and everything felt perfect while their friendship stood stronger than before on the cold, yet warm evening in Bergen.