FluentFiction - Norwegian

Rekindling Sibling Bonds in the Winter of Oslo

FluentFiction - Norwegian

13m 50sDecember 8, 2025
Checking access...

Loading audio...

Rekindling Sibling Bonds in the Winter of Oslo

1x
0:000:00

Sign in for Premium Access

Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.

View Mode:
  • Vigelandparken lå stille under snøens lune teppe.

    Vigelandparken lay still under the cozy blanket of snow.

  • Det var dagen før jul, og det store familietreffet skulle finne sted.

    It was the day before Christmas, and the big family gathering was about to take place.

  • Elsa sto ved inngangen og trakk pusten dypt.

    Elsa stood at the entrance and took a deep breath.

  • Hun hadde ikke sett familien på mange år.

    She hadn't seen her family in many years.

  • Vinden bet i dekket hennes kinn, men nervene var den virkelig bitende følelsen.

    The wind bit at her covered cheeks, but the nerves were the real biting sensation.

  • Sindre var allerede der.

    Sindre was already there.

  • Han hadde alltid vært den ansvarlige, den som ble igjen da Elsa forlot hjemmet for å følge drømmen om å bli kunstner.

    He had always been the responsible one, the one who stayed behind when Elsa left home to follow her dream of becoming an artist.

  • Han snudde seg mot Elsa da hun nærmet seg.

    He turned toward Elsa as she approached.

  • Ansiktet hans var stramt, og Elsa kjente på skyldfølelsen.

    His face was tight, and Elsa felt a pang of guilt.

  • "Hei, Sindre," sa hun forsiktig.

    "Hi, Sindre," she said cautiously.

  • "Hei," svarte han kort.

    "Hi," he answered briefly.

  • Blikkene deres møttes kort, før han så bort.

    Their gazes met briefly before he looked away.

  • Det var så mye usagt mellom dem.

    There was so much unsaid between them.

  • De begynte å gå langs den snødekte stien.

    They began to walk along the snow-covered path.

  • Skulpturene rundt dem sto som tause vitner til familiens historie.

    The sculptures around them stood as silent witnesses to the family's history.

  • Elsa visste at hun måtte si noe, før stillheten mellom dem ble uutholdelig.

    Elsa knew she had to say something before the silence between them became unbearable.

  • "Jeg vet at jeg forlot deg med mye ansvar," sa Elsa endelig.

    "I know I left you with a lot of responsibility," Elsa said finally.

  • "Men det var noe jeg måtte gjøre.

    "But it was something I had to do."

  • "Sindre stanset og så rett på henne.

    Sindre stopped and looked directly at her.

  • "Det føltes ikke slik da.

    "It didn't feel that way then.

  • Jeg følte meg forlatt.

    I felt abandoned."

  • "Elsa svelget tungt.

    Elsa swallowed thickly.

  • "Jeg skjønner det.

    "I understand.

  • Jeg tenkte ikke hvordan det ville være for deg.

    I didn't think about how it would be for you."

  • "Sindre så ut i parken, pusten hans skyet i vinterkulda.

    Sindre looked out into the park, his breath clouding in the winter cold.

  • "Det var ensomt," innrømmet han.

    "It was lonely," he admitted.

  • "Jeg savnet hvordan vi pleide å være.

    "I missed how we used to be."

  • "Elsa visste at dette var hennes sjanse.

    Elsa knew this was her chance.

  • "Jeg også," sa hun.

    "I did too," she said.

  • "Jeg savner å ha en bror som jeg kan stole på.

    "I miss having a brother I can rely on."

  • "De sto der en stund, bare lyden av vind som rustet i trærne.

    They stood there for a while, only the sound of the wind rustling in the trees.

  • Elsa følte en ro, blandet med angst over tiden som hadde gått tapt.

    Elsa felt a calmness mixed with anxiety over the time that had been lost.

  • "Kan vi starte på nytt?

    "Can we start over?"

  • " spurte hun forsiktig.

    she asked cautiously.

  • Sindre nikket sakte.

    Sindre nodded slowly.

  • "Vi kan prøve," sa han.

    "We can try," he said.

  • "Tilgi meg for å ha vært bitter.

    "Forgive me for being bitter."

  • "Elsa smilte svakt.

    Elsa smiled faintly.

  • "Jeg vil gjerne prøve å forstå deg.

    "I'd like to try to understand you."

  • "De begynte å gå igjen, side om side.

    They began walking again, side by side.

  • Vigelandparkens ro omfavnet dem, akkurat som den friske snøen.

    The tranquility of Vigelandparken embraced them, just like the fresh snow.

  • Julen var en tid for forsoning, og selv under den kalde, mørke vinteren i Oslo, føltes det som om noe nytt våknet mellom dem.

    Christmas was a time for reconciliation, and even during the cold, dark winter in Oslo, it felt like something new was awakening between them.