Kaffebrenneriet i Oslo var alltid fullt av liv, spesielt om vinteren.

The Kaffebrenneriet in Oslo was always full of life, especially in winter.

Det var en spesiell tid på året.

It was a special time of year.

Lokalet var fylt med duften av nybrente kaffebønner og julelys glitret mellom grønt grankvister.

The place was filled with the scent of freshly roasted coffee beans, and Christmas lights glittered among green pine branches.

Utenfor falt snøen mykt, og dekket Oslos gater i et tykt, hvitt teppe.

Outside, the snow fell softly, covering Oslo's streets in a thick, white blanket.

Sverre, den yngste sønnen i familien, stod bak disken og så ut over de travle arbeiderne.

Sverre, the youngest son in the family, stood behind the counter and looked out over the busy workers.

Han var i midten av trettiårene og arbeidet som barista, en rolle som hadde vært hans siden ungdommen.

He was in his mid-thirties and worked as a barista, a role he had had since his youth.

Det var den tiden på året igjen; julen nærmet seg raskt, og med den kom den årlige tradisjonen med å velge årets juleblanding.

It was that time of year again; Christmas was fast approaching, and with it came the annual tradition of choosing the year’s Christmas blend.

Dette var en familiebegivenhet, noe som krevde presisjon, tradisjon og lidenskap.

This was a family event, something that required precision, tradition, and passion.

For Sverre, var denne tradisjonen alltid et høydepunkt, men i år kjente han på en indre konflikt.

For Sverre, this tradition was always a highlight, but this year he felt an inner conflict.

Sverre elsket musikk.

Sverre loved music.

Hans drøm var å stå på en scene, med en gitar i hendene.

His dream was to stand on a stage, with a guitar in his hands.

Men forventningene fra familien lå tett omkring ham som en tykk tåke.

But the expectations from the family lay around him like a thick fog.

Foreldrene hans ønsket at han skulle overta kaffebrenneriet.

His parents wanted him to take over the kaffebrenneriet.

Sverre var usikker på hva han egentlig ville.

Sverre was unsure of what he truly wanted.

Dagen før juleblandingen skulle velges, tok Sverre en dyp pust og gikk til faren sin, Arne.

The day before the Christmas blend was to be chosen, Sverre took a deep breath and went to his father, Arne.

Arne visste hva som plaget sønnen hans.

Arne knew what was bothering his son.

"Du vet," begynte Arne, mens han forsiktig malte kaffebønner, "jeg hadde en drøm en gang.

"You know," began Arne, while he carefully ground the coffee beans, "I once had a dream.

Jeg ønsket å male. Vet du hva som stoppet meg?"

I wanted to paint. Do you know what stopped me?"

Sverre så forbauset på faren.

Sverre looked surprised at his father.

"Du har aldri fortalt meg dette."

"You never told me this."

"Nei, for kaffe ble min verden," sa Arne med et smil, "men jeg ser hvor viktig musikken er for deg, Sverre.

"No, because coffee became my world," said Arne with a smile, "but I see how important music is to you, Sverre.

Følg hjertet ditt.

Follow your heart.

Finn din egen blanding av liv og lidenskap."

Find your own blend of life and passion."

Den kvelden sov Sverre lite.

That night, Sverre slept little.

Han gikk gjennom beslutningene i hodet sitt igjen og igjen.

He went over the decisions in his head again and again.

Til slutt vokste vissheten i ham, som en melodi som ble klarere jo mer man hørte på den.

Eventually, clarity grew in him, like a melody that becomes clearer the more one listens to it.

Dagen etter lot Sverre familien vite at han ville bli gjennom julesesongen, men med en plan: I januar ville han sette opp sin første lokale konsert.

The next day, Sverre let the family know that he would stay through the Christmas season, but with a plan: In January, he would set up his first local concert.

Han ville balansere sitt liv som både barista og musiker.

He would balance his life as both a barista and a musician.

Julen kom, og med den kom også mye arbeid i kaffebrenneriet.

Christmas came, and with it came a lot of work at the kaffebrenneriet.

Men Sverres hjerte var lettere nå, og han gikk inn i det nye året med fornyet energi.

But Sverre's heart was lighter now, and he entered the new year with renewed energy.

Han hadde funnet en måte å ære både familien og sin egen drøm.

He had found a way to honor both the family and his own dream.

I bakgrunnen, blant lydene av kaffemaskiner, kunne man noen ganger høre Sverres gitar.

In the background, among the sounds of coffee machines, one could sometimes hear Sverre's guitar.

Det var en ny begynnelse, en perfekt blanding av kaffen han elsket og musikken han drømte om.

It was a new beginning, a perfect blend of the coffee he loved and the music he dreamed of.